Vi elsker bacalao!

Bacalao er supergodt! Det er få restauranter i Oslo som tilbyr bacalao, men på Møre- og Trøndelagskysten og i Nord-Norge er det langt mer vanlig. Og i store deler av verden er bacalao veldig populært. Da Barcode Streetfood skulle etableres så slo vi til. Bacalao er slow food som vi serverer som fast food.

Bacalao til Folket åpnet februar 2022 og skal tilby supergod, sunn og bærekraftig bacalao til Oslo-folket og alle besøkende.

I Sør-Europa og Sør-Amerika er folk veldig begeistret for bacalao, og de bruker aller helst klippfisk fra Norge. Historisk har tørrfisk og klippfisk vært de viktigste fiskeproduktene Norge har eksportert, selv om laksen har overtatt i nyere tid. De siste 30 årene har eksporten av klippfisk steget kraftig og i 2021 ble det eksportert over 90 000 tonn. Portugal kjøper rundt 75 prosent av Norges totale klippfiskeksport, Den Dominikanske republikk og Brasil følger tett på. På Jamaica spiser over halvparten av befolkningen klippfisk 2-4 ganger i uken, og i Mexico og Brasil er bacalao tradisjonell julemat. Her i Norge er bacalao en rett som spises mye på Møre- og Trøndelagskysten, samt i Nord-Norge. Alle på Tustna elsker bacalao! Nå er det på høy tid at Oslo-folk også får mulighet til å spise supergod og sunn bacalao med en av Norges aller beste råvarer.

Besøk oss i Bjørvika eller bestill catering her via nettsiden vår. Skal du ha en sammenkomst, fest, bursdag, feire livet med venner, gifte deg eller ha et middagsselskap så er bacalao perfekt mat. Bestill supergod, sunn og bærekraftig bacalao!

Vi har valgt å utsmykke vårt utsalgssted i Barcode Street Food med et digert maleri av en Superklippfiskdame. Dette er en hyllest til alle sterke kvinner som har jobbet i klippfiskindustrien siden 1600-tallet og frem til i dag. Det var hardt arbeid da og selv med dagens metoder er det arbeidskrevende og tøft.

Klippfiskens historie

På 1600-tallet begynte vi å produsere klippfisk i Norge. På øya Tustna var det perfekte forhold på sommeren – mye kald, tørr nordavind og svaberg og klipper som fisken kunne tørkes på. Svaberg heter klepp på norrønt. Det var arbeidskrevende å legge fisken utover klippene og samle den inn i stabler når den skulle tildekkes. Dette arbeidet ble ofte utført av kvinner. Sterke kvinner.

I Kristiansund står statuen av klippfiskkjærringa som er en hyllest til alle damer som i 300 år gjorde det tunge arbeidet med vasking og tørking av klippfisk. Det heter seg at ei superkjerring vasket 1000 fisk pr dag. Solkjerringene hadde ansvar for tørkingen.

Det var opprinnelig portugisiske, franske og engelske fiskere som oppdaget klippfisk som konserveringsmetode. De seilte over til Newfoundland, hadde med salt som ballast, fisket torsk og tilegnet seg kunnskap om salting og tørking av fisken som de fraktet tilbake til Europa. På gamle kart blir Newfoundland også omtalt som «Terra de Baccalaos»

Klippfisk-metoden og produktet var godt kjent i alle handels- og fiskerinasjoner i Europa allerede tidlig på 1600-tallet. Da salt ble alminnelig i Norge på 1700-tallet overtok klippfisken rollen som vår viktigste eksportvare, og tørrfisk ble nummer 2. Folk var villige til å betale en betydelig høyere pris for klippfisk enn tørrfisk. Helt frem til 1960-tallet foregikk tørkingen av klippfisk på klippene, noe som var en svært arbeidskrevende prosess. I dag tørkes klippfisk i tørkehaller, men det er fremdeles et møysommelig arbeid. Det ble gjort forsøk på å produsere klippfisk i Sør-Europa også, men for mye sol og varme gjorde det umulig. I Norge startet klippfisk-eventyret på Tustna på Nordmøre av nederlenderen Jappe Ippe, og Bacalao til Folket bruker selvfølgelig klippfisk fra Tustna i bacalaoen.