Klippfiskens historie
På 1600-tallet begynte vi å produsere klippfisk i Norge, på øya Tustna var det perfekte forhold på sommeren – mye kald, tørr nordavind og svaberg og klipper som fisken kunne tørkes på. Det var arbeidskrevende å legge fisken utover klippene og samle den inn i stabler når den skulle tildekkes. Dette arbeidet ble ofte utført av kvinner. Sterke kvinner.
Det var opprinnelig portugisiske, franske og engelske fiskere som oppdaget klippfisk som konserveringsmetode. De seilte over til Newfoundland, hadde med salt som balast, fisket torsk og tilegnet seg kunnskap om salting og tørking av fisken som de fraktet tilbake til Europa. På gamle kart blir Newfoundland også omtalt som «Terra de Baccalaos»
Klippfisk-metoden og produktet var godt kjent i alle handels- og fiskerinasjoner i Europa allerede tidlig på 1600-tallet. Da salt ble alminnelig i Norge på 1700-tallet overtok klippfisken rollen som vår viktigste eksportvare, og tørrfisk ble nummer 2. Folk var villige til å betale en betydelig høyere pris for klippfisk enn tørrfisk. Helt frem til 1960-tallet foregikk tørkingen av klippfisk på klippene, noe som var en svært arbeidskrevende prosess. I dag tørkes klippfisk i tørkehaller, men det er fremdeles et møysommelig arbeid. Det ble gjort forsøk på å produsere klippfisk i Sør-Europa også, men for mye sol og varme gjorde det umulig. I Norge startet klippfisk-eventyret på Tustna på Nordmøre av nederlenderen Jappe Ippe, og Bacalao til Folket bruker selvfølgelig klippfisk fra Tustna i bacalaoen.
Bacalao til Oslo-folket!
I Sør-Europa og Sør-Amerika elsker folk bacalao, og de bruker helst klippfisk fra Norge. Historisk har tørrfisk og klippfisk vært de viktigste fiskeproduktene Norge har eksportert, selv om laksen har overtatt i nyere tid. De siste 30 årene har eksporten av klippfisk steget kraftig og i 2021 ble det eksportert over 90 000 tonn. Portugal kjøper rundt 75 prosent av Norges totale klippfiskeksport, Den Dominikanske republikk og Brasil følger tett på. På Jamaica spiser over halvparten av befolkningen klippfisk 2-4 ganger i uken, og i Mexico og Brasil er bacalao tradisjonell julemat. Her i Norge er bacalao en rett som spises mye på Møre- og Trøndelagskysten, samt i Nord-Norge. Alle på Tustna elsker bacalao! Nå er det på høy tid at Oslo-folk også får mulighet til å spise supergod og sunn bacalao med en av Norges aller beste råvarer.
Bacalao med god samvittighet
Bacalao er supergod, sund og bærekraftig mat. Når klippfisken er saltet og tørket så sitter man igjen med et svært proteinrikt produkt med lang holdbarhet. Hovedingrediensene i bacalao som klippfisk, potet og løk har vært dyrket i Norge i hundrevis av år. De andre ingrediensene er tomat, oliven, olivenolje, hvitløk og krydder. Så er tiden viktig. Fisken må vannes ut i et døgn før den brukes, og får å få den optimale smaken så bør bacalaoen koke i noen timer for at alle smakene skal komme til sin rett.
Vår bacalao er glutenfri, allergivennlig og inneholder ingen kunstige tilsetningsstoffer. Vi har også en vegansk variant med sopp og aubergine.
Det finnes ingen gode grunner til ikke å spise bacalao, og her i Norge hvor vi har tilgang til høykvalitets klippfisk bør vi som et minimum spise like mye selv som det vi eksporterer. Eller kanskje enda mer. Hos Bacalao til Folket kan du kjøpe ferdig bacalao i ulike varianter og størrelser, eller du kan kjøpe vår klippfisk som du vanner ut og lager din egen bacalao av. Vi har jobbet lenge med å finne det vi mener er den perfekte bacalao-oppskriften, men kanskje du skal forske frem din helt egne bacalao med de smakene du syns er aller best. Portugal sies det at du ikke er gifteklar før du kan lage minimum 365 ulike bacalao-retter. Uansett om du går med gifteplaner eller ei, klippfisk er en fantastisk råvare med utallige muligheter. Lek deg med maten!
FNs Bærekraftsmål
Bacalao til Folket ønsker å ta et ekstra ansvar for gjennomføring av FNs bærekraftsmål 11.4 Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv. Klippfiskproduksjon har spilt en viktig rolle i Norsk økonomi siden 1700-tallet da saltet ble alminnelig her til lands, og foredlingsmetoden ble kommersialisert. Klimaet på Møre- og Trøndelagskysten var optimalt for salting og tørking av fisk på klippene. Selv med moderne metoder så er klippfiskproduksjon den dag fremdeles en tidkrevende prosess og delvis hardt arbeid, og kunnskap og kompetanse om klippfiskproduksjon må videreføres til kommende generasjoner. Klippfiskproduksjon bidrar til sysselsetting av flere små kystsamfunn langs norskekysten og er et av få råvarer som både fiskes og bearbeides til ferdig produkt her i Norge.